facebook-ikon
instagram-ikon
Gamle bøker i hyllene

Om biblioteket

Allerede i middelalderen må det ha vært en boksamling ved Katedralskolen, og kildene nevner en verdifull bokgave i 1320. Etter bybrannene i 1624 og 1686 måtte samlingen imidlertid bygges opp fra grunnen av. Idag er Christiania Kathedralskoles Bibliothek, Oslo katedralskoles historiske boksamling, landets eldste bibliotek og største skolebibliotek. Samlingen er grunnlagt midt på 1600-tallet, og fra 1720 av fungerte den som offentlig bibliotek i byen. I en mannsalder omfattet skolebiblioteket også Deichmanske biblioteks samlinger. Ikke minst derfor var biblioteket – før opprettelsen av Universitetsbiblioteket i 1815 – byens viktigste boksamling. Sånn sett kan Katedralskolens bibliotek også betraktes som Nasjonalbibliotekets direkte forløper.

I alt rommer biblioteket i overkant av 50.000 bind, som sammen spenner over hele ni århundrer. Bøkene utgjør et uvurderlig arkiv over Christiania-borgerskapets litterære og vitenskapelige interesser i opplysningstiden og den tidlige nasjonalromantikken. Samlingen er intakt og godt dokumentert, blant annet med utlånsprotokoller tilbake til omkring 1800. Samlingene forøkes aktivt, og i de senere årene har biblioteket dessuten mottatt flere betydelige gaver. Idag drives Christiania Kathedralskoles Bibliothek som forskningsbibliotek og bokmuseum og står åpent for publikum etter avtale. Biblioteket er medlem både av Norges museumsforbund og Consortium of European Research Libraries (CERL), og forvalter en oppførsel på UNESCOs liste over Norges dokumentarv. Biblioteket deltar i prosjektet Preserving the Worlds Rarest Books (PWRB) ved University of St. Andrews, og samarbeidet har gitt spennende resultater.

I samlingen finnes noen få større og mindre middelaldermanuskripter, samt seks inkunabler, altså bøker trykt på 1400-tallet. I tillegg kommer en samling av membran- og inkunabelfragmenter, bl. a. et blad av Catholicon (1460), antagelig den siste boken Gutenberg selv trykte. Fra 1500-tallet omfatter samlingen omkring 250 bind, alt fra unike reformasjonspamfletter til tykke leksika, antikkens forfattere, legebøker og naturvitenskap. Fra 1600-tallet finnes omkring 3.000 bind, innen alle tenkelige fag og emner, mens samlingen av 1700-tallstrykk utgjør et nokså typisk universalbibliotek fra opplysningstiden. De store 1800-tallssamlingene har hovedvekt på klassisk og norrøn filologi og historie, men også store innslag av geografisk og naturvitenskapelig litteratur, samt europeisk skjønnlitteratur. De eldste delene av skolens arkiv går tilbake til 1719, med regnskaper og obligasjonsprotokoller, elevlister og eksamensprotokoller. Fra 1799 fremover er også rektors korrespondanse bevart, likesom skolerådets (senere forstanderskapets) deliberasjonsprotokoller.

Ved skolen finnes også et moderne elevbibliotek.

Biblioteket eies og drives av Stiftelsen Oslo katedralskole, ved stiftelsens samlingsforvalter Ernst Bjerke. Bjerke (f. 1982) er doktor i vitenskapshistorie fra Universitetet i Oslo og har skrevet en rekke bøker og artikler om opplysningstidens og romantikkens naturvitenskap, samt om forskjellige bok- og bibliotekshistoriske emner.

CERL-logo Unesco-logo Museumsforbundets logo
gammel akvarellskisse av skolen

Om Oslo katedralskole og Stiftelsen Oslo katedralskole

Oslo katedralskole er blant landets eldste skoler. Ifølge tradisjonen ble den stiftet i 1153, samtidig med det norske erkebispesetet, av den senere pave Hadrian 4. Den kan også godt være eldre. Helt siden middelalderen har Oslo katedralskole spilt en viktig samfunnsrolle, etterhvert som den fremste og mest velstående av de norske katedralskolene. Gjennom opprettelsen av disse skolene ble Norge – og ikke minst Oslo – innlemmet i en felleseuropeisk lærdomskultur. Etter reformasjonen beholdt skolen sitt jordegods, et gods som ble sterkt forøket under Christian 4., og i den nyanlagte byen Christiania ble skolen på 1600-tallet utvidet med et gymnasium eller katedralkollegium, der lærde professorer underviste avgangselevene før de reiste til København. Skolen fikk også avgjørende betydning for etableringen av det første norske boktrykkeriet i 1643.

Helt frem til 1700-tallet var skolen i det vesentlige en presteskole, men med utviklingen innen embetsverket og opplysningstidens skolereformer, ble den – under rektor Niels Treschows ledelse - en høyere allmennskole med de lærde språkene som hovedfag. I 1799 ble de siste formelle båndene til kirken brutt, da elevene ble fritatt fra sangtjenesten i Domkirken. Som den førende av landets fire fullstendige latinskoler, de eneste skolene som ledet frem til universitetsstudier, hadde Christiania katedralskole en sentral posisjon i landets kulturliv. Den såkalte universitetssaken, ønsket om et eget norsk universitet, medførte at skolen fikk særbehandling av myndighetene i København, som erstatning for et norsk akademi. Det forelå konkrete planer om å utvide Christiania katedralskole til en virkelig høyskole, og da universitetet endelig ble opprettet i 1811, ble en rekke av skolens lærere utnevnt til professorer. Skolens påkostede aula og biblioteksal ble i 1814 det naturlige stedet å legge Stortingets møter, og selv om den gamle skolebygningen er revet, står disse salene fremdeles bevart ved Norsk Folkemuseum.

Stiftelsen Oslo katedralskole representerer den institusjonelle kontinuiteten i skolens historie tilbake til middelalderen. Stiftelsen eier og forvalter skolens eiendommer, skoleanlegget og samlingene, samt legatmidlene, som delvis går tilbake til 1500-tallet. Stiftelsens formål er «å opprettholde Oslo katedralskole som institusjon og bevare og videreutvikle undervisningsvirksomheten». Skoleanlegget er utleid til Oslo kommune, og avtalen «sikrer en skolevirksomhet i lokalene som er nødvendig for drift av et allmennfaglig skoletilbud på trinn for videregående skole og under navnet Oslo katedralskole».

Oslo katedralskoles nettsider

Virtuell utstilling i bokhvelvet

Den gamle boksamlingen ved Oslo katedralskole står oppstilt i fem sammenhengende rom i skolebygningens kjelleretasje. Kjernen i den nedarvede samlingen står i det sikrede hvelvet, innredet som et gammeldags galleribibliotek med bøker fra gulv til tak. I montrene, på bokstoler og på bordet ligger et utvalg av samlingens høydepunkter utstilt. VR-briller kan brukes for en kikk rundt i bibliotekets lokaler. Trykk på det lille VR-ikonet i høyre hjørne etter du har gått inn i utstillingen.

Velkommen inn!

Vinjeboka

Spesialsamlinger

Vinjeboka

Den lille Vinjeboka på ca. 5x7 cm er Norges eldste svartebok og den eneste svarteboken eller trolldomsboken bevart fra nordisk middelalder. Svartebøkene var samlinger av magiske oppskrifter og ritualer som kunne komme til nytte i det daglige i en tid da magi ennå ble betraktet som en selvfølgelig del av skaperverket. Den ble funnet under gulvet da den gamle stavkirken i Vinje ble revet i 1796, og kom siden raskt til Katedralskolen, som den gang var et av landets viktigste lærdomsentre. Vinjeboka er en unik kilde til norsk religiøsitet og mentalitet før reformasjonen, og innholdet er helt ukjent fra andre sammenhenger: Her er urtemedisinske oppskrifter, legeråd og besvergelser, bønner og Maria-hymner, både fra lokal og felleseuropeisk tradisjon. Om man vil sløve et fiendesverd, avsløre en tyv, vinner kvinners kjærlighet eller kurere fortryllede sauer, vet Vinjeboka råd. Vinjeboka står siden 2016 på UNESCOs liste over Norges dokumentarv.

Skolens lektor, kirkehistorikeren Oskar Garstein utgav i 1993 en transkribert, oversatt og kommentert utgave av Vinjeboka.

Vinjeboka er i sin helhet digitalisert av Nasjonalbiblioteket.

Mange av bøkene i Andersen-samlingen

Andersen-samlingen

Andersen-samlingen er en spesialsamling av farmasøytisk og botanisk litteratur, samlet av apoteker Kjell-Erik Andersen og overført til biblioteket av hans arvinger i 2016. Samlingen, som er enestående i sitt slag i Norge, teller omkring 2.500 bind, spenner over syv århundrer og dokumenterer mer enn fem hundre års bok- og kunnskapshistorie på feltet. Som vitenskapshistorisk spesialsamling er Andersen-samlingen meget verdifull, samtidig som den danner et enestående utgangspunkt for formidling av farmasiens og botanikkens kulturhistorie og utvikling gjennom et halvt årtusen.

Det er lett å trekke frem høydepunkter blant titlene, men verdien i samlingen ligger vel så mye i helheten som i enkeltbøkene. Her står kostbare 1500-tallsverker rygg i rygg med nyere lærebøker og pamfletter. Sammen danner bøkene et fyldig bilde av farmasiens, botanikkens og apotekvesenets historie fra middelalderen frem til vår egen tid. Den eldste boken i samlingen er trykt i 1483, mens de nyeste er utkommet i 2010.

Andersen-samlingen er utførlig beskrevet i boken «De lærdeste Lægers Urtegaarde» (2018), der et hundretall utvalgte bøker fra samlingen presenteres i en sammenhengende fremstilling av farmasiens og botanikkens bokhistorie. Den ble bl. a. anmeldt i tidsskriftet Michael.

Omslaget til De lærde Lægers Urtegaarde
Wergelands håndskrift

Wergeland-samlingen

Ingen annen tidligere elev er som Henrik Wergeland knyttet til Katedralskolens identitet. Oslo katedralskoles samling av Henrik Wergelands verker i samtidige utgaver er, med sine omkring 400 numre, landets største og fineste. Den omfatter langt på vei alle de mer enn hundre bøkene og trykksakene Wergeland selv utgav i sin samtid. Noen av disse trykkene er helt unike, bare kjent i ett eneste bevart eksemplar, av andre eier skolen mange eksemplarer, trykt på forskjellige papirkvaliteter, med forskjellige omslag, avvikende tekstvarianter, eller med egenhendig hilsen fra forfatteren. En del av disse bøkene har vært ved Katedralskolen siden de var nye, noen er til og med gaver til skolen fra forfatteren selv, men hoveddelen av samlingen er kommet til i moderne tid. Grunnlaget ble lagt ved kjøpet av Cato Schiøtz’ Wergeland-samling i 2015, en samling som siden er blitt supplert, blant annet på auksjonene etter Bjørn Ringstrøm. Da biblioteket i 2019 mottok Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsens store Wergeland-samling som gave, ble samlingen mer enn tredoblet i omfang. Ulrichsens gave er noe så sjeldent som en privat boksamling bevart intakt og supplert over hundre år. Slik den står idag, er Katedralskolens Wergeland-samling ikke bare landets fineste, fra et rent bibliofilt synspunkt, men også den vitenskapelig sett mest interessante samlingen av forfatterens trykte arbeider. I tillegg kommer et antall manuskripter av forskjellig art og et femtitall egenhendige dedikasjonseksemplarer.

Som supplementer til Wergeland-samlingen finnes også omfattende samlinger av Johan Sebastian Welhavens og Camilla Colletts skrifter. Sistnevnte er særlig omfattende, med flere unike eksemplarer, bl. a. Amtmandens Døttre med egenhendig dedikasjon fra Collett til Welhaven. Kjernen i Collett-samlingen stammer i siste hånd fra Camilla Collett selv og hennes sønn Alf Collett.

Omslaget til boken Bibliotheca Wergelandiana

I 2020 utkom en særskilt kommentert og illustrert katalog over Wergeland-samlingen: Bibliotheca Wergelandiana. Tilleggsfortegnelsene gjør katalogen til en fullstendig bibliografi over Wergelands frittstående utgivelser, mens innledningskapitlene antyder hvordan samlingen kan belyse bredere bok- og resepsjonshistoriske spørsmål. Samtidig er katalogen et bidrag til forståelsen av norsk bokproduksjon generelt på Wergelands tid. Bibliotheca Wergelandiana er også tilgjengelig som e-bok:

Noteark med musikken til Kiærlighed uden Strømper

Wessel og Norske Selskab

Samlingen av Johan Herman Wessel og hans samtidige i Norske Selskab i København er delvis blitt til ved skolen i samtiden, men i all hovedsak kommet som gave fra Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsen i 2019. En rekke av de sentrale medlemmene i selskapet – også Wessel selv – var tidligere elever ved Christiania katedralskole, og deres litterære program stod i gjeld til latinskolens undervisning i klassisk språk og litteratur. Rekken av Johan Nordal Bruns skrifter er særlig fyldig, med flere sjeldne småtrykk og dedikasjonseksemplarer, men også Falsen, Frimann, Zetlitz, Bredal, Rein og Fasting, foruten Biel og Buchholm, er representert, til dels med unike eksemplarer.

Størst er likevel Wessel-samlingen, som er nærmest komplett, også med Wessels mange oversettelser av franske skuespill. Av egenhendig manuskriptmateriale finnes et titall kvitteringer i skolens legatprotokoll, samt et egenhendig brev til teaterdirektøren i København om en oppsetning av stykket Anno 7603. Av andre manuskripter finnes en delvis avskrift av verseprotokollen til bruk for A. E. Boye, samt brev og notater i forbindelse med senere Wessel-utgaver. Alle 1700-tallsutgavene av Kierlighed uden Strømper er tilstede i samlingen. Viktigst er et unikt eksemplar av førsteutgaven, ubeskåret på ekstra tykt skrivepapir. Boken var en gave fra forfatteren til B. W. Luxdorph, som har spekket den med de sjeldne pamflettene av Knek-Knak og Puselanke. Et trykkpapireksemplar i original kartonasje har en samtidig nedskrift av et Wessel-epigram, som etter alt å dømme er rettet og undertegnet av Wessel selv. Votre serviteur finnes både i første- og andretrykket (med fellestittelbladet), og Til Herr Jens Baggesen i to eksemplarer. Av Samtlige Skrivter (1787) finnes to eksemplarer ubeskåret i originalkartonasje, samt Luxdorphs nesten ubeskårne eksemplar. Av Poetiske samlinger foreligger et eksemplar (av 1. og 2. hefte) med Wessels egenhendige eiersignatur; visstnok den eneste kjente boken fra Wessels egen hylle. Blant nyere Wessel-trykk skiller særlig ett seg ut: den amerikanske utgaven av Smeden og Bageren (1891) med Kittelsens illustrasjoner – ett av bare to kjente eksemplarer.

Omslaget til boken Huldre-eventyr

Asbjørnsen-samlingen

Peter Christen Asbjørnsen var elev ved Katedralskolen, og i biblioteket finnes en omfattende samling av hans arbeider, både alene og sammen med Jørgen Moe. Hoveddelen av samlingen kom som gave til biblioteket i 2019 fra Anne Marie og Kjell Ulrichsen. I samlingen finnes så godt som alle Asbjørnsens verker, både de naturhistoriske og folkloristiske, i alt ca. 250 numre. Blant dem er 37 dedikasjonseksemplarer, som tredjeutgaven av Huldreeventyrene med dedikasjon til «Gamlevennen» Moe. Den sjeldne barneboken Nor foreligger i alle tre utgaver, og av Folkeeventyrene finnes fire komplette eksemplarer (av i alt elleve kjente), samt noen enkeltefter: Ett er skolens gamle eksemplar, anskaffet den gang det var nytt, et annet det eneste kjente i originale hefteomslag. To eksemplarer har versifisert dedikasjon fra Moe til Jacob Aall. Videre finnes Asbjørnsens eget gjennomannoterte eksemplar av Fornuftigt Madstel (2. utg.), de sjeldne utgavene av de erotiske eventyrene, og ellers alle 1800-tallsutgavene av Folkeeventyrene og Huldreeventyrene, flere på velin, og i en rekke forskjellige varianter av forlagsbindene. Til denne samlingen slutter seg også en gruppe med originale xylografiske trykkblokker til Werenskiold og Kittelsens eventyrillustrasjoner, samt Jørgen Moes spaserstokk.

En av trykkblokkene til Werenskiolds illustrasjoner
Tidlige trykk

Tidlige Christiania-trykk

Norges første boktrykkeri ble etablert i 1643, da den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn fikk kongelig privilegium og slo seg ned i Christiania. Opprettelsen av dette trykkeriet kan ses i lys både av statsmaktens voksende administrative behov og av tidens pedagogiske reformer. I 1636 var Christiania katedralskole blitt utvidet med et gymnasium, en slags mellomting mellom skole og universitet, som skulle forberede avgangselevene til videre studier i København. Det var på denne tiden vanlig at høyere lærdomsinstitusjoner ble utstyrt med et eget trykkeri, slik universitetet hadde sin universitetsboktrykker og Sorø akademi på samme tid fikk sin akademiboktrykker. Etter hvert tok Christianias boktrykker også den tilsvarende tittelen gymnasboktrykker. Det var da også i første rekke kirkens og Katedralskolens folk som tok det nye trykkeriet i bruk, og den første egentlige boken som ble trykt i Norge, Aandelige Jule-Betenckning fra 1644, er skrevet av Niels Svendssøn Chronich, Katedralskolens teologiske lesemester, eller som han kaller seg på tittelbladet: «Lector oc GUDS H. Ordis Ringe oc w-værdige Tienere vdi Christianiæ Gymnasio».

Den som bragte nettopp Tyge Nielssøn til landet, og finansierte etableringen av trykkeriet, var romedalspresten Christen Staphensøn Bang. Han ønsket å få utgitt sin Postilla catechetica, en 8.000 sider lang forklaring over Luthers lille katekisme i åtte tykke kvartbind – det største bokverket utgitt i Norge på 1600-tallet. I sin Christianiæ Stads Beskrifuelse fra 1651 gir Bang den første trykte omtalen av Christiania katedralskole, og en bokgave fra ham i 1663, en gresk-latinsk ordbok, står fremdeles i skolens bibliotek, etter giverens ønske fastlenket i en bokstol.

Det er sannsynlig at skolen i samtiden eide en samling bøker fra det første Christiania-trykkeriet, som blant annet trykte lærebøker og ABC’er for elevene, men bortsett fra Christen Bangs ordbok ble ingen bøker reddet da skolehuset gikk tapt under den store bybrannen i 1686. Skolens viktige samling av tidlige Christiania-trykk er vesentlig kommet som gave fra Anne Marie og Kjell Chr. Ulrichsen i 2020. Samlingen består av et tredvetall bind, et titall av dem fra trykkeriets første tiår. Her finner vi bl. a. Chronics Aandelige Jule-Betenckning (1644), Norges første trykte bok, og Troens Erindring oc Prøfuelse (1651) i to eksemplarer; Mikkel Pederssøn Escholts Stephanologia Danica (1648); Bangs Postilla catechetica bd. I–VII, Threnologia (1650) og Christianiæ Stads Beskrifuelse (1651) i tre eksemplarer, for ikke å nevne skolens tidligere rektor Henning Stockfleths likpreken over Thomas Dyre (1653) i et gaveeksemplar fra Dyres enke. Flere av trykkene i samlingen er unike, som Jesse-Rood oc -Riis (1678), andre kjent i et fåtall eksemplarer, og en rekke er innbundet i samtidige Christiania-bind.

Om skolens forhold til det første Christiania-trykkeriet, se Ernst Bjerke: Et dansk-norsk provinstrykkeri. Nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge. Fund og Forskning i Det kongelige Biblioteks samlinger bd. 56 (2017).

vikingsverd i gjenstandssamlingen

Gjenstandssamlingene

I fravær av et norsk universitet hadde Christiania katedralskole inntil begynnelsen av 1800-tallet en rekke offentlige funksjoner utover skoledriften. Skolen drev byens offentlige bibliotek, og inntil 1815 byens offentlige botaniske hage, den såkalte Paléhagen, der Christian Frederiks plass ligger idag. Dessuten stod både et naturhistorisk og et historisk museum med myntkabinett åpent for publikum, som en av byens severdigheter. Disse samlingene ble i det vesentlige overført til universitetet i to omganger. Hoveddelen av oldsaksamlingen kom til universitet i 1828, som grunnlag for Universitetets oldsaksamling, nå Kulturhistorisk museum, mens de gjenværende samlingene av mynter, antikviteter og innsendte oldsaker, naturhistoriske preparater og etnografiske objekter ble overført i 1869.

I dag er bare et fåtall gjenstander fra disse gamle samlingene bevart ved skolen. I bibliotekets utstillingslokale har man derfor forsøkt å gjenskape litt av det inntrykket disse brokete samlingene kan gitt besøkende for tohundre år siden. Noe, som samlingen av anatomiske modeller, er funnet i skuffer og skap, annet er innkjøpt med utgangspunkt i gamle fortegnelser, for å illustrere bestemte gjenstandstyper. Det gjelder f. eks. samlingens primstav, en runestav fra Nord-Østerdalen, skåret tidlig på 1600-tallet.

Gjenstandssamlingene har også mottatt betydelige gaver. Viktigst blant dem er samlingen av norske vikingtidsfunn. Den inneholder bl. a. åtte sverd, seks spyd og ni økser, samt elleve skålspenner, en øse og en stekepanne. I tillegg kommer sigder og kniver, fibler og bisler, for ikke å nevne en betydelig gruppe med irske og engelske prydbeslag fra bokbind og andre liturgiske gjenstander.

I modellen Oslo havn 1798 kan man besøke Paléhagen, slik den så ut noen år før den kom i Katedralskolens eie.

Utgivelser

Kilder fra samlingene

Kataloger

Litteratur om biblioteket og skolen

instagram-logo

Følg @kattabiblioteket på Instagram

Kontakt

Post- og besøksadresse: Christiania Kathedralskoles Bibliothek v/ Ernst Bjerke, Ullevålsveien 31, 0171 Oslo.

Biblioteket holder åpent for publikum etter avtale, hverdager mellom kl. 9 og 15. Stengt helligdager og i skoleferiene.

Kontakt samlingsforvalter Ernst Bjerke for nærmere informasjon: ernst.bjerke@osloskolen.no.